Sportsjournalistikken sliter med rekruttering av idioter

Det er enda enklere å snakke om klær enn knær.

flickr 2054107736 hd e1332605906799 Sportsjournalistikken sliter med rekruttering av idioter

Som vi alle vet, lønner det seg sjelden å gjøre det godt i norsktimene på skolen. De fleste oppdager så fort de kommer ut i den virkelige verden at språket er i konstant utvikling, da gjerne i de mindre skarpes vold. Forenklinger og endringer skjer gjerne i et språk ut i fra manglende evne til å gjøre det som allerede eksisterer.

Det er kanskje latskapen som populariserer språkbruken, men det er de uten noen kunnskap om språket som skaper idéene i utgangspunktet. Men hvor kan disse menneskene med manglende språkevner settes i e posisjon der de både får eksponering og muligheten til å arbeide med det samme språket de åpenbart ikke mestrer?

-Det har lenge hersket en tradisjon der skribenter av tvilsom kvalitet har blitt møtt av sportsjournalistikken. Dette har ledet til et godt samarbeid, skriver Adrians Landsforbund for Ordbrukere i en pressemelding, som priser idiotene.

-Dette er den delen av vårt samfunn, sett bort i fra ikke-norske innvandrere, som produserer mest nyvinning innen det norske språket, skriver de videre.

Endringen av ord som back til «bekk» og hands til «hens» nevnes som eksempler der manglende språkkunnskaper har hatt positiv effekt på det norske språk gjennom sportsjournalistikk.

-Dersom det ikke var for idrettskommentatorene ville ikke begrepet omdiskutert hatt betydningen «jeg er ikke sikker på om det er korrekt», og heller hatt den gamle betydningen «noen har diskutert dette». Dette ville aldri noen med god kjennskap til det norske språk gjort, skriver ALO.

Den nye frykten hos ALO er at moteblogging byr på enda mindre intellektuell motstand enn det idretten gjør, noe som utkonkurrerer sportsjournalistikken innen rekrutteringen av idioter til sin sak.

-Dersom man trodde det var enkelt nok å snakke om mennesker som gikk fremover på ski, er det besynderlig hvor lite vanskelig det er å si hvorvidt man liker eller ikke liker fargen på en veske.

Likevel ser ikke alt bekmørkt for ALO. De konkluderer med at så lenge idiotene fortsetter å bruke det norske språket, vil det før eller senere resultere i utvikling, uavhengig av hvilket tema det omhandler.

-Forutsatt at noen utfordrer motekommentatorer til å reagere mer utfyllende enn enkeltutbrydd av «åååh,» eller «rødt er skikkelig in» trenger ikke dette å være en fullstendig krise.

 

Har du noen idéer til hvordan sportsjournalistikken kan tiltrekke seg flere idioter? Skriv din mening.