Hva skal man med kvinnen?

947 1237148493ySJW e1330865085605 Hva skal man med kvinnen?

Kvinnene ønsker å utslette oss alle!

Vi har alle hørt det. Takket være moderne forplantningsteknologi og de enorme strukturelle endringene av samlivet er vi menn snart nådd vår naturlige ende. Nå som kvinnen har så snedig plassert seg i sin posisjon innerst i kuben, vil prøverørene sørge for bedekning og dronene vil ikke lengre ha noen funksjon. Vi vil deretter forvitre og dø, enten av fortvilelse av å ikke lengre ha noen funksjon eller tvang. For la oss ha én ting klart for oss:

De vil oss ingenting godt.

Åh, de sier kanskje at de kunne tenke seg å ha oss sammen med seg. Diltende rundt etter de med veske i hånd og penger på bok. Helt frem til de finner noen andre som kan gjøre det samme iført skinnjakke, og vi må stå tilbake og se på de ha det gøy, fordi vi kom dit uten noen andre venner. Sittende alene i det mørkeste hjørnet og kjenne at den bitre følelsen av svik spre seg gjennom kroppen til det ikke er noen andre tanker enn tomhet og ubrukelighet.

Men er vi ubrukelige?

Mannens rolle har også endret seg enormt i disse årene. Ikke bare har vi lært det meste om hvordan en husstand fungerer, men de fleste av oss har også tilegnet seg evnen til å brystfø. Dersom Arnold kan gjøre det, kan hvem som helst.

Så ta den, du! – Vi kan starte vår egen klubb der dere ikke har tilgang. Hvor vi kan sitte i en ring og snakke om hvor lite vi trenger dere fordi vi har hverandre – frem til Oskar, som har tatt en øl for mye, begynner å snakke om hvor mye han elsker oss alle og gleden over kameratskap forsvinner midlertidig i en pinlig stillhet da man forsøker å vri seg unna en klem. En klem man vet kommer til å inneholde en ereksjon i fra hans side, da han ikke har hatt menneskelig kontakt på 6 måneder, men som blir enda merkeligere da man innser at man i sin egen ensomhet setter pris på at noen opplever deg som attraktiv, selv om det er en full bergenser med psoriasis og tommelring. Og så begynner han å gråte. Uten at ereksjonen forsvinner.

Det er dette samholdet som til slutt vill redde det maskuline kjønnet.

Det eneste vi mangler er teknologien for å få noe til å lukte en berusende blanding av parfyme og person – en muskete kjerne omfavnet av sitrus, dekket av naturlig fukt, med en kjerne av uforklarlig salt som kan spores tilbake til hårrøttene i bakhodet – et smil som skaper ærefrykt, og en latter som skaper trygghet.

Oskar er nemlig ikke helt der ennå.

 

Har du noe på hjertet? Skriv gjerne inn til oss på tips@mediehusetadrian.no, så skal vi trøste og eventuelt ta notater.