Det å kalle noen feit er satire på høyt nivå

 Fat e1339858894489 Det å kalle noen feit er satire på høyt nivå

Kjetil R. Johansen.

Charter-Hilde Skovdal.

Der.

Nå har dere fått navnene deres nedskrevet og jeg er sikker på at dere leser dette. Jeg antar selv-googling ikke er noe dere holder dere for gode for.

Vi er alle samlet her i dag for å snakke om satire.

Dere har i en tid nå diskutert hyppig gjennom diverse nettkanaler temaet om fedme. – Eller, for å være mer konkret, en konflikt som åpner med temaet fedme. Kjetil hevdet at tjukke mennesker burde tvinges til å mosjonere. Charter-Hilde (jeg antar dette nå er ditt døpenavn) velger så å gi uttrykk for sin misnøye med utspillet. Deretter følger et personlig brev, og en føljetong God Kveld Norge kan leve lenge på.

Og alt blåses ut over sine tildelte proposjoner.

Først og fremst må Kjetil kunne ta sin del av skylda. Kritikken han mottar går på hans posisjon som politiker og sykepleier ikke nødvendigvis er forenelig med tanken på å hate tjukke mennesker. Likevel vitner dette om at Charter-Hilde ikke har tatt poenget.

Det er nemlig satire.

Konseptet kaller han provokasjonsblogging. Han har skapt seg en karakter kalt Kjetil RJ. Hva er forskjellen på disse to? «Kjetil RJ setter ting ekstremt på spissen, enten for å skape smil eller for å provosere de som ikke har humor.» Dette og det faktum at før onsdag var kun én av de engasjert i et politisk parti.

Brevet han skrev til Charter-Hilde var også et resultat av dette prosjektet. «Det jeg skrev om Hilde var veldig inspirert av Otto Jespersens monologer …  Det er skrevet med samme [ordlag], uttrykksmåte og er satt ekstremt på spissen. Det er jo umulig å ta seriøst.»

Og hvilken satire det er!

Brevet er fullstappet med eksemplarisk bruk av ironi som «vet ikke hvor gammel du er, men du ser ut som om du kunne vært bestemora mi, men det handler vell om at du er mer opptatt av å kjøre i deg heller enn å ta litt vare på deg selv» og «er du stolt over at du klarer å måke nedpå 10 chipsposer om dagen uten å spy?»

Her er det åpenbart at Kjetil RJ har trukket frem en observasjon ved Charter-Hildes karakter – det faktum at hun er overvektig – og trukket det til sin endelige logiske konsekvens – at hun derfor gjør ting som tjukke mennesker gjør – med et hysterisk resultat. Det er noe som kan kastes flittig over bordet mellom George Carlin og Oscar Wilde der de sitter på en pub i himmelen. Det å mobbe noen for overvekt har tross alt i alle tider vært et av tegnene på en virkelig stor komiker.

I tillegg er det viktig å se på innlegget i kontekst av nettsiden som en helhet. Det er tross alt viktig å kunne peke på intertekstualitet i innleggene og ikke minst fokusere på karakterkonstruksjonen.

I beskrivelsen av bloggen sier han at det hele er gjort «med ett glimt i øyet«. Det er riktignok et glimt det er vanskelig å se da han benytter mestepartene av billedplassen til å vise frem en voksdukke han har laget av seg selv, gjerne der den stille ser utover skogen og venter på at M. Night Shyamalan skal gjøre unevnelige ting med ham etter at musikken har bygd seg opp litt til.

Jeg kan levende forestille meg at modige og bitende innlegg som Hunder aner ikke hva klokka er vil stå som en bauta i satirens verdenshistorie på linje med Aristofanes’ Skyene.

Kjære Kjetil RJ og Charter-Hilde. Mitt forslag er at dere lærer dere å sameksistere.

Alt i alt er dere som skapt for hverandre. Tenk det mesterverket det vil være å gifte seg med noen ut i fra ironi! Dere burde ikke bare gifte dere, men óg få en skokk med barn som hater seg selv fordi de er tjukke.

Ikke bare fordi God Kveld Norge trenger flere saker om halvkjendiser som syter over hvordan de behandles på internett, men også fordi dette er Kjetils eneste mulighet til å skape noe som faktisk kan vurderes som satire.

 

Adrian – Ironimistenkt

 

Er du en satiremester? Kall gjerne noen tjukk i kommentarfeltet.